k – kafse kafselîn – kalc-menger kalc-mëʒʒer – kaln calof – camêliôn Camelot – kamer-slange kamer-stap – kampf-rëht kampf-rëhten – kânic caniculata – kanz-wagen kaos – käppelîn2 kappellân – karbalierunge karbûn – Karlinge Karlingen – kar-spüelen Karlingen stN. Carlion karm-bendic Adj. carme stN. karmen swV. karmîne stF. karn stN. karn swV. karnære stM. karne F. karnier stM. karnöffel stM. karnöffeln swV. Kärnten karôt stM. karot swM. karpfe swM. karpitel stM. carpobalsamum karr? Adj. karrære stM. karra(t)sche stswMF. karre swM. karrech M. karrechen swV. karrecher stM. karrede swSubst. karre-man stM. karren swV. karren-bühse F. karrende Part.-Adj. karren-heber stM. karren-knëht stM. karren-liute st_pl karrenman stM. karren-mennel stN. karren-pfert stN. karren-schirm stM. karren-smër stM. karren-vart stF. karren-vuoder stN. karren-wëc stM. karren-zieher stM. karret mn? karrîne stswF. Carrogen karrosche swmf karrûne swF. karsch Adj. kar-spüelen F. karst – kæse-kamer kæse-kar – kastëlle-dach kastëllîn – katzen-gebët katzen-gestalt – kebes-isch (?) kebes-kint – kein-visch keiser – kël-giric kël-gîte – këln-müle këlre – kemerische kemerlîn – kenne-schaft kennunge – kerkern kerker-stein – kerrelîn kerren – kerze-tac kerze-wîhe – ketzeln ketzer – keʒʒel-hâke keʒʒel-hant-wërc – kiel-kemenâte kiel-meister – kimm-îsen cimolea – kindisch-heit kindisch-lich – kint-ver-tilgerîn kint-ver-tuoærinne – kirchenamman kirchenære – kirchgrabe kirch-guot – kirch-volc kirch-vrîunge – kitelîn citrinum – kiuten1 kiuten2 – klâftern klâfter-snuor – klage-twanc klage-vogel – klâr klâre – klëbergaʒʒe klëberic – kleibunge kleib-zwëc – klein-öuge? klein-phenninc – klënster klën-want – klingære klinge – klöbelîn klobe-louch – klôsterlîn klôster-liute – klœʒelîn klœʒen – kluoc-heit kluoc-lich – knacken knaffen – kneppischen knëtærinne – knisten knistunge – knorzen knorzic – knütze knutzen – koch-keʒʒel koch-krût – kôle kôle-gruobe – coloquintida kol-phanne – kom-lich kom-lîcheit – confectiôn confession – convënt-kopf convënt-müech – kôr-bischof kôr-bistuom – körnen corneol – korn-schütze korn-snit – korus kôr-vrouwe – kôt-man kôt-mânôt – kouferîe kouferinne – kouf-slagen kouf-slagen – krage1 krage2 – krâm-wërc krâm-zol – cras kraspeln – crêdenzen crêdenzen – kreiʒ-gengel kreiʒ-lîche – krette krettelîn – krieg-büechlîn kriege – kringeleht kringen – krispeln krispel-wæhe – kristen-mensche kristen-name – kriutelich kriutelîn – kriuz-reste-tac kriuz-sâme – kropfeht kröpfelîn – krucke-stap krude – kruppel krûs – krût-leffel krût-lêhen – kuchen-gëlt kuchen-geræte – küe-gras küel-brunne – kulken küllinc – Kumenîe kumer – künden künden – künigelîn2 künigelînchen – kunrieren cuns – künt-oven kunt-phenninc – kuo-mûl kuone-zorn – kuppeln kuppel-seil – kürne kürne – kur-vürst-lich kür-warter – küssen-lich küssen-lîche – kützel-diep kützel-guomen – cytrinus
| Karlingen stN. Carlion (2) karm-bendic Adj. (1) MWV carme stN. MWV karmen swV. (1) MWV karmîne stF. MWV karn stN. (1) MWV karn swV. (4) MWV karnære stM. karne F. MWV karnier stM. MWV karnöffel stM. MWV karnöffeln swV. MWV Kärnten (3) karôt stM. MWV karot swM. karpfe swM. MWV karpitel stM. (2) carpobalsamum (1) karr? Adj. MWV karrære stM. (3) MWV karra(t)sche stswMF. karre swM. (23) MWV karrech M. (29) MWV karrechen swV. MWV karrecher stM. MWV karrede swSubst. karre-man stM. (4) MWV karren swV. (2) MWV karren-bühse F. MWV karrende Part.-Adj. MWV karren-heber stM. MWV karren-knëht stM. MWV karren-liute st_pl MWV karrenman stM. karren-mennel stN. MWV karren-pfert stN. MWV karren-schirm stM. MWV karren-smër stM. MWV karren-vart stF. MWV karren-vuoder stN. MWV karren-wëc stM. MWV karren-zieher stM. MWV karret mn? MWV karrîne stswF. Carrogen (2) karrosche swmf (27) MWV karrûne swF. (1) MWV karsch Adj. MWV kar-spüelen F. (1) MWV |