k – kafse
kafselîn – kalc-menger
kalc-mëʒʒer – kaln
calof – camêliôn
Camelot – kamer-slange
kamer-stap – kampf-rëht
kampf-rëhten – kânic
caniculata – kanz-wagen
kaos – käppelîn2
kappellân – karbalierunge
karbûn – Karlinge
Karlingen – kar-spüelen
karst – kæse-kamer
kæse-kar – kastëlle-dach
kastëllîn – katzen-gebët
katzen-gestalt – kebes-isch (?)
kebes-kint – kein-visch
keiser – kël-giric
kël-gîte – këln-müle
këlre – kemerische
kemerlîn – kenne-schaft
kennunge – kerkern
kerker-stein – kerrelîn
kerker-stein stM.
kerkerunge stF.
kerker-vürste swM.
kerl stM.
kerlach stN.
kerlîn1 stN.
kerlîn2 stN.
Kerlinc stM.
Kerlingære stM.
Kerlingen stN.
kerlingisch Adj.
ker-mël stN.
kern swV.
kërn stF.
kërnapfel stM.
kërn-bîʒe swM.
kërne stN.
kërne M.
kërne2 M.
kërnechîn stN.
kërnelkrût stN.
kërnen swV.
kërnen-brôt stN.
kërnen-gëlt stN.
kernenvierteil stN.
kernenzins st.M.
kerner1 stM.
kerner2 stM.
kërngerste swF.
kërn-hiusel stN.
kërn-hiutelîn stN.
kërn-hülse F.
kërn-huobe stF.
kërn-hûs stN.
kërnîn Adj.
kernisch Adj.
kërn-mel stN.
kërn-milch stF.
kërn-obeʒ stN.
kërn-schale F.
kërn-stal stM.
kërn-tuoch stN.
kërn-var Adj.
kërn-vël stN.
kërn-wolle swF.
cerosa
kerp Subst.
kërp stM.
kerrât stF.
kerrelîn stN.
kerren – kerze-tac
kerze-wîhe – ketzeln
ketzer – keʒʒel-hâke
keʒʒel-hant-wërc – kiel-kemenâte
kiel-meister – kimm-îsen
cimolea – kindisch-heit
kindisch-lich – kint-ver-tilgerîn
kint-ver-tuoærinne – kirchenamman
kirchenære – kirchgrabe
kirch-guot – kirch-volc
kirch-vrîunge – kitelîn
citrinum – kiuten1
kiuten2 – klâftern
klâfter-snuor – klage-twanc
klage-vogel – klâr
klâre – klëbergaʒʒe
klëberic – kleibunge
kleib-zwëc – klein-öuge?
klein-phenninc – klënster
klën-want – klingære
klinge – klöbelîn
klobe-louch – klôsterlîn
klôster-liute – klœʒelîn
klœʒen – kluoc-heit
kluoc-lich – knacken
knaffen – kneppischen
knëtærinne – knisten
knistunge – knorzen
knorzic – knütze
knutzen – koch-keʒʒel
koch-krût – kôle
kôle-gruobe – coloquintida
kol-phanne – kom-lich
kom-lîcheit – confectiôn
confession – convënt-kopf
convënt-müech – kôr-bischof
kôr-bistuom – körnen
corneol – korn-schütze
korn-snit – korus
kôr-vrouwe – kôt-man
kôt-mânôt – kouferîe
kouferinne – kouf-slagen
kouf-slagen – krage1
krage2 – krâm-wërc
krâm-zol – cras
kraspeln – crêdenzen
crêdenzen – kreiʒ-gengel
kreiʒ-lîche – krette
krettelîn – krieg-büechlîn
kriege – kringeleht
kringen – krispeln
krispel-wæhe – kristen-mensche
kristen-name – kriutelich
kriutelîn – kriuz-reste-tac
kriuz-sâme – kropfeht
kröpfelîn – krucke-stap
krude – kruppel
krûs – krût-leffel
krût-lêhen – kuchen-gëlt
kuchen-geræte – küe-gras
küel-brunne – kulken
küllinc – Kumenîe
kumer – künden
künden – künigelîn2
künigelînchen – kunrieren
cuns – künt-oven
kunt-phenninc – kuo-mûl
kuone-zorn – kuppeln
kuppel-seil – kürne
kürne – kur-vürst-lich
kür-warter – küssen-lich
küssen-lîche – kützel-diep
kützel-guomen – cytrinus
|
kerker-stein stM. MWV
kerkerunge stF. MWV
kerker-vürste swM. MWV
kerl stM.
kerlach stN. MWV
kerlîn1 stN. MWV
kerlîn2 stN. MWV
Kerlinc stM. (45)
Kerlingære stM. (3)
Kerlingen stN. (14)
kerlingisch Adj. MWV
ker-mël stN.
kern swV. (8) MWV
kërn stF. MWV
kërnapfel stM.
kërn-bîʒe swM. MWV
kërne stN. MWV
kërne M. (112) MWV
kërne2 M.
kërnechîn stN. (1)
kërnelkrût stN.
kërnen swV. (2) MWV
kërnen-brôt stN. MWV
kërnen-gëlt stN. MWV
kernenvierteil stN.
kernenzins st.M.
kerner1 stM. MWV
kerner2 stM. MWV
kërngerste swF.
kërn-hiusel stN. MWV
kërn-hiutelîn stN. MWV
kërn-hülse F. MWV
kërn-huobe stF.
kërn-hûs stN. MWV
kërnîn Adj. MWV
kernisch Adj. MWV
kërn-mel stN. MWV
kërn-milch stF. MWV
kërn-obeʒ stN. MWV
kërn-schale F. MWV
kërn-stal stM. MWV
kërn-tuoch stN. MWV
kërn-var Adj. MWV
kërn-vël stN. MWV
kërn-wolle swF. MWV
cerosa (1)
kerp Subst.
kërp stM. MWV
kerrât stF. MWV
kerrelîn stN. MWV |
