k – kafse kafselîn – kalc-menger kalc-mëʒʒer – kaln calof – camêliôn Camelot – kamer-slange kamer-stap – kampf-rëht kampf-rëhten – kânic kampf-rëhten swV. kampf-reit stM. kampf-rinc stM. kampf-ros stN. kampf-scheider stM. kampf-schildære stM. kampf-schilt stM. kampf-slac stM. kampf-spil stN. kampf-stat stF. kampf-stëchen stN. kampf-stecke swM. kampf-strît stM. kampf-swërt stN. kampf-tac stM. kampf-vellic Adj. kampf-vrî Adj. kampf-wât stF. kampf-wërc stN. kampf-wërdic Adj. kampf-wîc stMN. kampf-winner stM. kampf-wîse Adj. kampf-wîse stF. kampf-zît stF. kamp-rade Subst. kamp-rat stN. kamp-stoc stM. kamp-wîn stM. Kamvoleis kan M. kân stM. Kanaan cananesch Adj. Kanavire Cancer M. kandel stF. candelâre stM. Kandel-berc Subst. kandel-brët stN. kandel-diep stM. kandel-gieʒer stM. kandel-macher stM. kandel-slac stM. kane M. kanel stM. kanêl stM. kanelære stM. kange swm? kânic Adj. caniculata – kanz-wagen kaos – käppelîn2 kappellân – karbalierunge karbûn – Karlinge Karlingen – kar-spüelen karst – kæse-kamer kæse-kar – kastëlle-dach kastëllîn – katzen-gebët katzen-gestalt – kebes-isch (?) kebes-kint – kein-visch keiser – kël-giric kël-gîte – këln-müle këlre – kemerische kemerlîn – kenne-schaft kennunge – kerkern kerker-stein – kerrelîn kerren – kerze-tac kerze-wîhe – ketzeln ketzer – keʒʒel-hâke keʒʒel-hant-wërc – kiel-kemenâte kiel-meister – kimm-îsen cimolea – kindisch-heit kindisch-lich – kint-ver-tilgerîn kint-ver-tuoærinne – kirchenamman kirchenære – kirchgrabe kirch-guot – kirch-volc kirch-vrîunge – kitelîn citrinum – kiuten1 kiuten2 – klâftern klâfter-snuor – klage-twanc klage-vogel – klâr klâre – klëbergaʒʒe klëberic – kleibunge kleib-zwëc – klein-öuge? klein-phenninc – klënster klën-want – klingære klinge – klöbelîn klobe-louch – klôsterlîn klôster-liute – klœʒelîn klœʒen – kluoc-heit kluoc-lich – knacken knaffen – kneppischen knëtærinne – knisten knistunge – knorzen knorzic – knütze knutzen – koch-keʒʒel koch-krût – kôle kôle-gruobe – coloquintida kol-phanne – kom-lich kom-lîcheit – confectiôn confession – convënt-kopf convënt-müech – kôr-bischof kôr-bistuom – körnen corneol – korn-schütze korn-snit – korus kôr-vrouwe – kôt-man kôt-mânôt – kouferîe kouferinne – kouf-slagen kouf-slagen – krage1 krage2 – krâm-wërc krâm-zol – cras kraspeln – crêdenzen crêdenzen – kreiʒ-gengel kreiʒ-lîche – krette krettelîn – krieg-büechlîn kriege – kringeleht kringen – krispeln krispel-wæhe – kristen-mensche kristen-name – kriutelich kriutelîn – kriuz-reste-tac kriuz-sâme – kropfeht kröpfelîn – krucke-stap krude – kruppel krûs – krût-leffel krût-lêhen – kuchen-gëlt kuchen-geræte – küe-gras küel-brunne – kulken küllinc – Kumenîe kumer – künden künden – künigelîn2 künigelînchen – kunrieren cuns – künt-oven kunt-phenninc – kuo-mûl kuone-zorn – kuppeln kuppel-seil – kürne kürne – kur-vürst-lich kür-warter – küssen-lich küssen-lîche – kützel-diep kützel-guomen – cytrinus
| kampf-rëhten swV. (1) MWV kampf-reit stM. (1) MWV kampf-rinc stM. (1) MWV kampf-ros stN. (1) MWV kampf-scheider stM. MWV kampf-schildære stM. kampf-schilt stM. (1) MWV kampf-slac stM. (1) MWV kampf-spil stN. MWV kampf-stat stF. (2) MWV kampf-stëchen stN. MWV kampf-stecke swM. (1) MWV kampf-strît stM. MWV kampf-swërt stN. MWV kampf-tac stM. kampf-vellic Adj. kampf-vrî Adj. MWV kampf-wât stF. (1) MWV kampf-wërc stN. (1) MWV kampf-wërdic Adj. MWV kampf-wîc stMN. MWV kampf-winner stM. MWV kampf-wîse Adj. (2) MWV kampf-wîse stF. (1) MWV kampf-zît stF. (2) MWV kamp-rade Subst. MWV kamp-rat stN. MWV kamp-stoc stM. MWV kamp-wîn stM. MWV Kamvoleis (2) kan M. kân stM. Kanaan (10) cananesch Adj. MWV Kanavire (1) Cancer M. (11) kandel stF. candelâre stM. MWV Kandel-berc Subst. kandel-brët stN. MWV kandel-diep stM. MWV kandel-gieʒer stM. kandel-macher stM. MWV kandel-slac stM. MWV kane M. (1) MWV kanel stM. (3) MWV kanêl stM. MWV kanelære stM. MWV kange swm? MWV kânic Adj. |