m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
megetlach stN.
mehele stF.
mehelen swV.
mehelstrâze stF.
mehnîe stF.
mehtic Adj.
mehtic-heit stF.
mehtic-lich Adj.
mehticlîche Adv.
mehtige Adv.
mehtigen swV.
meht-lîche Adv.
meidechîn stN.
meidel stN.
meidem stM.
meidenen swV.
meider stM.
mei-dinc stN.
meie swM.
meien swV.
meien-âbent stM.
meien-anger stM.
meien-anke swM.
meien-bære Adj.
meien-bat stN.
meien-bërnde Part.-Adj.
meien-bëte stF.
meien-blat stN.
meien-blic stM.
meien-bluome mf
meien-bluot stF.
meien-dach stN.
meien-garte swM.
meien-gedinge stN.
meien-gerihte stN.
meien-glast stM.
meien-huon stN.
meien-insele swF.
meien-kranz stM.
meienlich Adj.
meien-muos stN.
meien-ouwe stF.
meien-pfërt stN.
meien-rëgelîn stN.
meien-rëgen stM.
meien-rîs stN.
meien-rîsel stN.
meien-rôse Subst.
meien-rœselîn stN.
meien-schîn stM.
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
megetlach stN. MWV
mehele stF. (3) MWV
mehelen swV. (10) MWV
mehelstrâze stF.
mehnîe stF. MWV
mehtic Adj. (79) MWV
mehtic-heit stF. (1) MWV
mehtic-lich Adj. (1) MWV
mehticlîche Adv. MWV
mehtige Adv. (2) MWV
mehtigen swV. MWV
meht-lîche Adv. MWV
meidechîn stN. MWV
meidel stN. MWV
meidem stM. (13) MWV
meidenen swV. (1) MWV
meider stM. MWV
mei-dinc stN. MWV
meie swM. (279) MWV
meien swV. (4) MWV
meien-âbent stM. MWV
meien-anger stM. MWV
meien-anke swM. MWV
meien-bære Adj. (1) MWV
meien-bat stN. MWV
meien-bërnde Part.-Adj. MWV
meien-bëte stF. MWV
meien-blat stN. (1) MWV
meien-blic stM. MWV
meien-bluome mf MWV
meien-bluot stF. (5) MWV
meien-dach stN. MWV
meien-garte swM. (3) MWV
meien-gedinge stN. MWV
meien-gerihte stN. MWV
meien-glast stM. (1) MWV
meien-huon stN. MWV
meien-insele swF. MWV
meien-kranz stM. (1) MWV
meienlich Adj. (1)
meien-muos stN. MWV
meien-ouwe stF. MWV
meien-pfërt stN. MWV
meien-rëgelîn stN. MWV
meien-rëgen stM. (1) MWV
meien-rîs stN. (7) MWV
meien-rîsel stN. MWV
meien-rôse Subst. MWV
meien-rœselîn stN. MWV
meien-schîn stM. MWV |
