m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mer-swîn stN.
mert stMN (?)
mêr-teil stN.
mer-tier stN.
mer-tierisch Adj.
mer-tierisch Adv.
mer-trache swM.
mer-triubel stM.
mer-tropfe swM.
mer-trûbe F.
mer-tûbe swF.
merula
mer-ünde F.
merunge stF.
mërunge stF.
mêrunge stF.
mer-var Adj.
mer-varer stM.
mer-vart stF.
mer-veim stM.
mer-visch stM.
mer-vischel stN.
mer-vloʒʒe swF.
mer-vluo stF.
mer-vluo-stein stM.
mer-vogel stM.
mer-vogellîn stN.
mer-vrâʒ stM.
mer-vrosch stM.
mer-vrouwe swF.
mer-wal stM.
mer-watære stM.
mer-waʒʒer stN.
mer-wëc stM.
merwen swV.
mer-wîp stN.
mer-wolf stM.
mer-wunder stN.
mery
mërz stM.
merz-bier stM.
merz-brunne swM.
merʒe Subst.
merze swM.
mer-zêder stM.
mërzeler stM.
mërzelîe stF.
mërzeln swV.
merze-mân M.
mërze-man stM.
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
mer-swîn stN. (8) MWV
mert stMN (?) MWV
mêr-teil stN. (1) MWV
mer-tier stN. (16) MWV
mer-tierisch Adj. MWV
mer-tierisch Adv. MWV
mer-trache swM. (3) MWV
mer-triubel stM. MWV
mer-tropfe swM. MWV
mer-trûbe F. MWV
mer-tûbe swF. MWV
merula (1)
mer-ünde F. MWV
merunge stF. MWV
mërunge stF. MWV
mêrunge stF. (20) MWV
mer-var Adj. (2) MWV
mer-varer stM.
mer-vart stF. (2) MWV
mer-veim stM. (1)
mer-visch stM. (20) MWV
mer-vischel stN. (1) MWV
mer-vloʒʒe swF. MWV
mer-vluo stF. MWV
mer-vluo-stein stM. MWV
mer-vogel stM. MWV
mer-vogellîn stN. MWV
mer-vrâʒ stM. (3) MWV
mer-vrosch stM. MWV
mer-vrouwe swF. MWV
mer-wal stM. MWV
mer-watære stM. MWV
mer-waʒʒer stN. (17) MWV
mer-wëc stM.
merwen swV. MWV
mer-wîp stN. (11) MWV
mer-wolf stM. MWV
mer-wunder stN. (54) MWV
mery (1)
mërz stM. (10) MWV
merz-bier stM. MWV
merz-brunne swM. (2) MWV
merʒe Subst. MWV
merze swM. (35) MWV
mer-zêder stM. (2) MWV
mërzeler stM. MWV
mërzelîe stF. MWV
mërzeln swV. MWV
merze-mân M. MWV
mërze-man stM. MWV |
