m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
meiʒen stV.
meiʒen stF.
mei-zîtec Adj.
meiʒ-lîche Adv.
meiʒ-linc stM.
meiʒlinc stM.
meizoginne stF.
meiʒunge stF.
mekeler stM.
Mekka
mël stN.
melancolicus M.
melancolîe stF.
melancolisch Adj.
mel atticum n
mël-banc stMF.
mël-ber swF.
mël-birn-boum stM.
mël-biutel stM.
mël-biuteler stM.
mël-biutelunge stF.
mël-boum stM.
mëlch Adj.
mëlchen stN.
mëlchen stV.
mëlcher stM.
mëlcherinne stF.
mëlch-gelte swF.
mëlch-lêhen stN.
mëldære stM.
mëlde swM.
mëlde1 stF.
mëlde2 stF.
melde? Adj.
mëlde-brief stM.
mëldec Adj.
meldelîche Adv.
mëlden stN.
mëlden swV.
mëlde-rîche Adj.
mëlderîn stF.
mëlde-sâme swM.
mëldunge stF.
mël-dunst stM.
mele swF.
mêl-hûs stN.
Melibetê
mêl-îsen stN.
melisse
melissen-waʒʒer stN.
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
meiʒen stV. (2) MWV
meiʒen stF. MWV
mei-zîtec Adj. MWV
meiʒ-lîche Adv. MWV
meiʒ-linc stM. MWV
meiʒlinc stM. (1) MWV
meizoginne stF. MWV
meiʒunge stF. MWV
mekeler stM. MWV
Mekka (3) MWV
mël stN. (67) MWV
melancolicus M. (22)
melancolîe stF. (101) MWV
melancolisch Adj. (1)
mel atticum n (1)
mël-banc stMF.
mël-ber swF. MWV
mël-birn-boum stM. MWV
mël-biutel stM. MWV
mël-biuteler stM. MWV
mël-biutelunge stF. MWV
mël-boum stM. MWV
mëlch Adj. (3) MWV
mëlchen stN. MWV
mëlchen stV. (4) MWV
mëlcher stM. MWV
mëlcherinne stF. MWV
mëlch-gelte swF. MWV
mëlch-lêhen stN. MWV
mëldære stM. (6) MWV
mëlde swM. MWV
mëlde1 stF. (10) MWV
mëlde2 stF. (28) MWV
melde? Adj.
mëlde-brief stM. MWV
mëldec Adj. MWV
meldelîche Adv.
mëlden stN. (2) MWV
mëlden swV. (79) MWV
mëlde-rîche Adj. MWV
mëlderîn stF. (1) MWV
mëlde-sâme swM. (1)
mëldunge stF. (2) MWV
mël-dunst stM. MWV
mele swF. MWV
mêl-hûs stN. MWV
Melibetê (1)
mêl-îsen stN. MWV
melisse (1)
melissen-waʒʒer stN. (2) MWV |
