m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
meral stM.
mer-amsel stF.
Merân
Meraner stM.
mërâte stF.
merbel Subst.
mer-binʒ stM.
mer-blâ Adj.
mer-bône F.
merbot stM.
mercurialis herba
Mercurius M.
merde stF.
merder stM.
merderîn Adj.
mer-diep stM.
mer-dorn stM.
mêre Adv.
mêre stF.
mêrec Adj.
mêren stN.
mêren swV.
meren-poste swM.
mêrer stM.
mêrerin stF.
mêreste Adj.
mere-wal stM.
mer-feiinne stF.
mer-feine F.
mer-gans stF.
mer-garte swM.
mergel stM.
mergel-hûbe swF.
mergeln stN.
mergeln swV.
mergel-rëht stN.
mer-got stM.
mer-göttinne stF.
mer-gras stN.
mer-grieʒ stM.
mer-grunt stM.
mergus
mer-habe stF.
merhe swF.
merhen-milch stF.
merhen-sun stM.
mer-hirse M.
mer-hunt stM.
mêridiân stF.
Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
meral stM.
mer-amsel stF. MWV
Merân (22)
Meraner stM.
mërâte stF. (5) MWV
merbel Subst.
mer-binʒ stM. (2) MWV
mer-blâ Adj. MWV
mer-bône F. MWV
merbot stM. MWV
mercurialis herba (1)
Mercurius M. (15)
merde stF. MWV
merder stM.
merderîn Adj. (3) MWV
mer-diep stM. MWV
mer-dorn stM. MWV
mêre Adv. MWV
mêre stF.
mêrec Adj. MWV
mêren stN. MWV
mêren swV. (281) MWV
meren-poste swM. MWV
mêrer stM. (6) MWV
mêrerin stF. MWV
mêreste Adj. MWV
mere-wal stM.
mer-feiinne stF. (1)
mer-feine F. (7) MWV
mer-gans stF. (3) MWV
mer-garte swM. (4) MWV
mergel stM. MWV
mergel-hûbe swF. MWV
mergeln stN. MWV
mergeln swV. MWV
mergel-rëht stN. MWV
mer-got stM. MWV
mer-göttinne stF. (2) MWV
mer-gras stN. MWV
mer-grieʒ stM. (12) MWV
mer-grunt stM. MWV
mergus (2)
mer-habe stF. MWV
merhe swF. (1) MWV
merhen-milch stF. (1)
merhen-sun stM. (1) MWV
mer-hirse M. (4) MWV
mer-hunt stM. (5) MWV
mêridiân stF. (1) MWV
Meridien-lant (1) |
