m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
Melk
mël-kalc stM.
mël-kaste swM.
mëlket stnf?
mëlk-hûs stN.
mëlk-kübel stM.
mëlk-kuo stF.
mëlk-lêhen stN.
mël-kouf stM.
mëlk-rint stN.
mëlk-sëhter stM.
mêl-lich Adj.
mellicratum
mellilotum
mellîn stN.
mellisophilos
mëlm stM.
mël-mâʒ stN.
mëlme Subst.
mëlmeister stM.
mëlmic Adj.
mël-muos stN.
melochîtes M.
mêlodîe stF.
melône F.
mël-rëder stM.
mël-rëdunge stF.
mël-rîche Adj.
mël-rihter stM.
mël-sac stM.
mël-scheider stM.
melscher stM.
melt? ?
mël-trager stM.
mël-tregelich Adj.
mël-troc stM.
mël-ungëlt stN.
mël-wâge stF.
mël-wære stM.
mëlwærinne stF.
mëlweler stM.
mëlwic Adj.
mëlwiger stM.
melzære stM.
melzelære stM.
melzen swV.
melz-hûs stN.
membrâne F.
memmendic Adj.
memmendic-heit stF.
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
Melk (1)
mël-kalc stM. MWV
mël-kaste swM. MWV
mëlket stnf? MWV
mëlk-hûs stN. MWV
mëlk-kübel stM. MWV
mëlk-kuo stF. MWV
mëlk-lêhen stN.
mël-kouf stM. MWV
mëlk-rint stN. MWV
mëlk-sëhter stM. MWV
mêl-lich Adj. MWV
mellicratum (2)
mellilotum (1)
mellîn stN. MWV
mellisophilos (1)
mëlm stM. (82) MWV
mël-mâʒ stN. (1) MWV
mëlme Subst. MWV
mëlmeister stM.
mëlmic Adj. (2) MWV
mël-muos stN. (2) MWV
melochîtes M. (1) MWV
mêlodîe stF. (4) MWV
melône F. (1) MWV
mël-rëder stM. MWV
mël-rëdunge stF. MWV
mël-rîche Adj. MWV
mël-rihter stM. MWV
mël-sac stM. MWV
mël-scheider stM. MWV
melscher stM.
melt? ? MWV
mël-trager stM. MWV
mël-tregelich Adj.
mël-troc stM. MWV
mël-ungëlt stN. MWV
mël-wâge stF. MWV
mël-wære stM. (1) MWV
mëlwærinne stF. (2) MWV
mëlweler stM. MWV
mëlwic Adj. MWV
mëlwiger stM. MWV
melzære stM. MWV
melzelære stM.
melzen swV. MWV
melz-hûs stN. MWV
membrâne F. (2) MWV
memmendic Adj.
memmendic-heit stF. MWV |
