e – ëben-erbe
ëben-erbe – ëben-holt
ëben-hûs – ëbensëlpgegenwertec
ëbensëlpgelîche – ëben-wint
ëben-wîse – echisch
echîtes – edelhaft
edelhaftec – effeln
effen – eges-lîcheit
effen stN.
effen swV.
effenlich Adj.
Efferding
efferîe stF.
effinne stF.
Effrem
eftern swV.
ege stfm
ege swF.
ege-bære Adj.
ege-bær-lich Adj.
egebærlîche Adv.
ê-gëber stM.
ê-gebot stN.
egebrechen stN.
ê-gedâht Adj.
egedære stM.
egede swF.
ege-dëhse F.
egede-ros stN.
ëgele swF.
ëgel-gras stN.
ëgel-hûs stN.
ege-lich Adj.
egelîche Adv.
ê-gëlt stN.
ê-gelübnisse stN.
ê-ge-mechide stN.
egen swV.
ê-genamt Adj.
ê-ge-nant Part.-Adj.
ê-ge-nôʒe swM.
eger WKA?
egerde swF.
ê-ge-rihte stN.
egerlinc stM.
eges–
ege-sam Adj.
egesære stM.
eges-bærec Adj.
eges-bærec-heit stF.
eges-bær-lîche Adv.
ê-geschriben Adj.
egese stF.
ê-ge-selle swM.
ê-ge-siunec-lich Adj.
eges-lich Adj.
egeslîche Adv.
eges-lîcheit stF.
egesôt – eht
eht – eichhalde
eichholz-phenninc – eier-ville
eigelich – eigensgewer
eigen-sinnec – einec-heit
einec-lich – ein-hëllîchen
ein-hëllunge – ein-muote
ein-muoten – ein-smeckec
ein-span – ein-valten
ein-valtende – eisch
eisch– – eiterîn
eiterinne – ê-karl
ekates – ê-lîcheit
ê-lîchen – ellent-rîche
ellen-tuom – embde-wise
ember – en-alle-zît
en-al-mitten – en-bobene
enbor– – ende
ende – en-drengen
en-driu – en-gëben
en-gegen – Engel-lant2
en-gellen – en-gerwen
enges-lich – en-keinest
enkel – en-lîbe
en-meilen – en-phliehunge
enphlieʒen – en-spuon
enst– – ent-esten
ente-vuoʒ – ent-hêren
ent-hërzen – ent-lesten
entletzen – ent-muoten
ent-nacten – ent-rigeln
ent-rîhen – ent-scharn
entschedigunge – ent-schuopen
ent-schüten – ent-slieʒen
ent-slieʒen – ent-stieben
entstiften – ent-vëlhigen
ent-vëlhnisse – entvüerære
ent-vüeren – en-twër
en-twërch – ent-worden-heit
ent-worden-lich – en-wider-strît
enwider strîten – en-zwein
enzwei rîzen – epizikel
eppe – er-barm-hërze
er-barm-hërze – erbe-gërste
erbe-geseʒʒen – er-bëllen
er-bellen1 – erbe-schulde
erbe-sëʒʒe – erbe-zinsen
erbe-zins-gëlt – er-bogen
er-bolge – ërde–
ërdec – er-droʒʒenlich
er-drücken – êren-grüeʒec
êren-haft – êre-veige
erf– – er-gëtzen
er-getzen-lich – er-gremen
ergremt – er-hecken
er-hegen – er-innern
er-innerunge – er-kerren
er-kërren – er-kôsen
er-kosten – er-langen
er-læren – er-liegen
erliezen – er-lüchen
er-lûcht – er-mëʒʒen
er-mëʒʒunge – er-nern
er-nësen – êrre
er-rëchen – er-saz
er-schallen – er-schrüdelen
er-schüllen – er-slieʒen
er-slinden – er-stæten
er-statunge – er-striffeln
er-strîten – er-tasten
ërt-bærec – ërt-lîm
ërt-mëʒʒer – ërt-stam
ërt-stift – er-veilen
er-veiʒten – er-vrâgen
er-vreischen – er-waschen
er-waschunge – er-wërp
erweschen – ërz-brenner
ërze – ërz-knappe
ërz-macher – eschtürlîn
esculus – esel-wëc
esel-wurz – ê-stunt
ê stunt – etzen
etzunge – êwen
ê-wërc – eʒesch
ê-zît – ëʒʒunge
|
effen stN. MWV
effen swV. (9) MWB MWV
effenlich Adj. MWV
Efferding (1)
efferîe stF. MWB MWV
effinne stF. MWV
Effrem (1)
eftern swV. MWV
ege stfm (3) MWB MWV
ege swF. MWV
ege-bære Adj. (2) MWB MWV
ege-bær-lich Adj. (1) MWB MWV
egebærlîche Adv. MWV
ê-gëber stM. (1) MWB MWV
ê-gebot stN. MWV
egebrechen stN.
ê-gedâht Adj. MWB
egedære stM. MWB MWV
egede swF. (6) MWB MWV
ege-dëhse F. (13) MWB MWV
egede-ros stN. MWV
ëgele swF. (13) MWB MWV
ëgel-gras stN. MWV
ëgel-hûs stN. MWV
ege-lich Adj. (5) MWB MWV
egelîche Adv. MWV
ê-gëlt stN. MWB MWV
ê-gelübnisse stN. MWB
ê-ge-mechide stN. (9) MWB MWV
egen swV. (4) MWB MWV
ê-genamt Adj.
ê-ge-nant Part.-Adj. (5) MWB MWV
ê-ge-nôʒe swM. MWB MWV
eger WKA? MWV
egerde swF. MWB MWV
ê-ge-rihte stN. MWV
egerlinc stM. MWV
eges–
ege-sam Adj. (2) MWB MWV
egesære stM.
eges-bærec Adj. MWV
eges-bærec-heit stF. (1) MWB
eges-bær-lîche Adv. MWB MWV
ê-geschriben Adj.
egese stF. MWV
ê-ge-selle swM. MWB MWV
ê-ge-siunec-lich Adj. MWV
eges-lich Adj. (80) MWB MWV
egeslîche Adv. MWV
eges-lîcheit stF. MWV |
