e – ëben-erbe
ëben-erbe – ëben-holt
ëben-hûs – ëbensëlpgegenwertec
ëbensëlpgelîche – ëben-wint
ëben-wîse – echisch
echîtes – edelhaft
edelhaftec – effeln
edelhaftec Adj.
edel-heit stF.
edel-helt stM.
edel-hërre swM.
edelîe stF.
edelinc stM.
edelinger M.
edelisch Adj.
edelkeit stF.
edel-kint stN.
edel-kleide stN.
edel-knappe swM.
edel-knëht stM.
edel-küniginne stF.
edel-lêhen stN.
edel-lich Adj.
edellîche Adv.
edel-lîcheit stF.
edel-liute st_pl
edel-man stM.
edel-müetec-heit stF.
edel-rîche Adj.
edel-sanc stM.
edel-schaz stM.
edel-sin stM.
edel-stein stM.
edelstein-metze swM.
edel-stein-wurker stM.
edel-süeʒe Adj.
edel-tuom stM.
edelunge stF.
edel-valke swM.
edelvoget M.
edel-vrî Adj.
edelvrîe swM.
edel-vrouwe F.
edel-wæt-lich Adj.
ê-dens Adv.
eder-boum stM.
ê-dës Adv.
êdeste Adv.
edictum n
Edom
ê-dürftige swM.
efelinc F.
effære M.
effebêr stM.
effede stnf?
effelîn stN.
effeln swV.
effen – eges-lîcheit
egesôt – eht
eht – eichhalde
eichholz-phenninc – eier-ville
eigelich – eigensgewer
eigen-sinnec – einec-heit
einec-lich – ein-hëllîchen
ein-hëllunge – ein-muote
ein-muoten – ein-smeckec
ein-span – ein-valten
ein-valtende – eisch
eisch– – eiterîn
eiterinne – ê-karl
ekates – ê-lîcheit
ê-lîchen – ellent-rîche
ellen-tuom – embde-wise
ember – en-alle-zît
en-al-mitten – en-bobene
enbor– – ende
ende – en-drengen
en-driu – en-gëben
en-gegen – Engel-lant2
en-gellen – en-gerwen
enges-lich – en-keinest
enkel – en-lîbe
en-meilen – en-phliehunge
enphlieʒen – en-spuon
enst– – ent-esten
ente-vuoʒ – ent-hêren
ent-hërzen – ent-lesten
entletzen – ent-muoten
ent-nacten – ent-rigeln
ent-rîhen – ent-scharn
entschedigunge – ent-schuopen
ent-schüten – ent-slieʒen
ent-slieʒen – ent-stieben
entstiften – ent-vëlhigen
ent-vëlhnisse – entvüerære
ent-vüeren – en-twër
en-twërch – ent-worden-heit
ent-worden-lich – en-wider-strît
enwider strîten – en-zwein
enzwei rîzen – epizikel
eppe – er-barm-hërze
er-barm-hërze – erbe-gërste
erbe-geseʒʒen – er-bëllen
er-bellen1 – erbe-schulde
erbe-sëʒʒe – erbe-zinsen
erbe-zins-gëlt – er-bogen
er-bolge – ërde–
ërdec – er-droʒʒenlich
er-drücken – êren-grüeʒec
êren-haft – êre-veige
erf– – er-gëtzen
er-getzen-lich – er-gremen
ergremt – er-hecken
er-hegen – er-innern
er-innerunge – er-kerren
er-kërren – er-kôsen
er-kosten – er-langen
er-læren – er-liegen
erliezen – er-lüchen
er-lûcht – er-mëʒʒen
er-mëʒʒunge – er-nern
er-nësen – êrre
er-rëchen – er-saz
er-schallen – er-schrüdelen
er-schüllen – er-slieʒen
er-slinden – er-stæten
er-statunge – er-striffeln
er-strîten – er-tasten
ërt-bærec – ërt-lîm
ërt-mëʒʒer – ërt-stam
ërt-stift – er-veilen
er-veiʒten – er-vrâgen
er-vreischen – er-waschen
er-waschunge – er-wërp
erweschen – ërz-brenner
ërze – ërz-knappe
ërz-macher – eschtürlîn
esculus – esel-wëc
esel-wurz – ê-stunt
ê stunt – etzen
etzunge – êwen
ê-wërc – eʒesch
ê-zît – ëʒʒunge
|
edelhaftec Adj. MWB
edel-heit stF. (9) MWB MWV
edel-helt stM. (1) MWV
edel-hërre swM. MWB MWV
edelîe stF. (3) MWB
edelinc stM. (3) MWB MWV
edelinger M.
edelisch Adj. MWV
edelkeit stF. MWV
edel-kint stN. MWV
edel-kleide stN. MWV
edel-knappe swM. MWB MWV
edel-knëht stM. (2) MWB MWV
edel-küniginne stF. (1) MWV
edel-lêhen stN. MWV
edel-lich Adj. (35) MWB MWV
edellîche Adv. MWV
edel-lîcheit stF. MWV
edel-liute st_pl (4) MWB MWV
edel-man stM. (22) MWB MWV
edel-müetec-heit stF. MWV
edel-rîche Adj. MWV
edel-sanc stM. MWV
edel-schaz stM. (1) MWB MWV
edel-sin stM.
edel-stein stM. (7) MWB MWV
edelstein-metze swM. MWV
edel-stein-wurker stM. MWV
edel-süeʒe Adj. MWV
edel-tuom stM. (1) MWB MWV
edelunge stF. MWB MWV
edel-valke swM. MWV
edelvoget M. MWB
edel-vrî Adj. MWV
edelvrîe swM. MWB MWV
edel-vrouwe F. (1) MWB
edel-wæt-lich Adj. MWV
ê-dens Adv. MWV
eder-boum stM. MWV
ê-dës Adv. (16) MWB MWV
êdeste Adv. MWV
edictum n (1) MWB MWV
Edom (2)
ê-dürftige swM. MWB MWV
efelinc F. MWV
effære M. MWV
effebêr stM. (1) MWB MWV
effede stnf? MWB MWV
effelîn stN. (2) MWB MWV
effeln swV. MWV |
