e – ëben-erbe
ëben-erbe – ëben-holt
ëben-hûs – ëbensëlpgegenwertec
ëbensëlpgelîche – ëben-wint
ëben-wîse – echisch
echîtes – edelhaft
edelhaftec – effeln
effen – eges-lîcheit
egesôt – eht
eht – eichhalde
eichholz-phenninc – eier-ville
eigelich – eigensgewer
eigen-sinnec – einec-heit
einec-lich – ein-hëllîchen
ein-hëllunge – ein-muote
ein-muoten – ein-smeckec
ein-span – ein-valten
ein-valtende – eisch
eisch– – eiterîn
eiterinne – ê-karl
ekates – ê-lîcheit
ekates Subst.
ê-kint stN.
ekken swV.
ê-kon stM.
ê-kone swF.
ê-konvrouwe swF.
ekub Subst.
ël Adj.
elas Interj.
elbe stF.
elbe swM.
Elbe
Elbe-gast stM.
elbinne swF.
elbisch Adj.
elbiʒ stM.
elbiz stM.
ëlch stM.
elder-gëlt stN.
eldrize Subst.
eleborus
ele-brant stM.
electron
electrum
electuarje Subst.
elefant stM.
elefantiasis F.
elefantisch Adj.
elefantiszan stM.
ê-leich stM.
elelende stN.
elemënt stN.
elemëntisch Adj.
elen N
elen stswF.
elencliche Adv.
elent stN.
eleotropia Subst.
ê-lêrære stM.
elfantîn Adj.
elfenbein stN.
elfenbeinîn Adj.
elfentier stN.
elfte Num.
elhorn Subst.
ê-lich Adj.
êlichdinc stN.
ê-lîche swM.
êlîche Adv.
ê-lîcheit stF.
ê-lîchen – ellent-rîche
ellen-tuom – embde-wise
ember – en-alle-zît
en-al-mitten – en-bobene
enbor– – ende
ende – en-drengen
en-driu – en-gëben
en-gegen – Engel-lant2
en-gellen – en-gerwen
enges-lich – en-keinest
enkel – en-lîbe
en-meilen – en-phliehunge
enphlieʒen – en-spuon
enst– – ent-esten
ente-vuoʒ – ent-hêren
ent-hërzen – ent-lesten
entletzen – ent-muoten
ent-nacten – ent-rigeln
ent-rîhen – ent-scharn
entschedigunge – ent-schuopen
ent-schüten – ent-slieʒen
ent-slieʒen – ent-stieben
entstiften – ent-vëlhigen
ent-vëlhnisse – entvüerære
ent-vüeren – en-twër
en-twërch – ent-worden-heit
ent-worden-lich – en-wider-strît
enwider strîten – en-zwein
enzwei rîzen – epizikel
eppe – er-barm-hërze
er-barm-hërze – erbe-gërste
erbe-geseʒʒen – er-bëllen
er-bellen1 – erbe-schulde
erbe-sëʒʒe – erbe-zinsen
erbe-zins-gëlt – er-bogen
er-bolge – ërde–
ërdec – er-droʒʒenlich
er-drücken – êren-grüeʒec
êren-haft – êre-veige
erf– – er-gëtzen
er-getzen-lich – er-gremen
ergremt – er-hecken
er-hegen – er-innern
er-innerunge – er-kerren
er-kërren – er-kôsen
er-kosten – er-langen
er-læren – er-liegen
erliezen – er-lüchen
er-lûcht – er-mëʒʒen
er-mëʒʒunge – er-nern
er-nësen – êrre
er-rëchen – er-saz
er-schallen – er-schrüdelen
er-schüllen – er-slieʒen
er-slinden – er-stæten
er-statunge – er-striffeln
er-strîten – er-tasten
ërt-bærec – ërt-lîm
ërt-mëʒʒer – ërt-stam
ërt-stift – er-veilen
er-veiʒten – er-vrâgen
er-vreischen – er-waschen
er-waschunge – er-wërp
erweschen – ërz-brenner
ërze – ërz-knappe
ërz-macher – eschtürlîn
esculus – esel-wëc
esel-wurz – ê-stunt
ê stunt – etzen
etzunge – êwen
ê-wërc – eʒesch
ê-zît – ëʒʒunge
|
ekates Subst. MWB
ê-kint stN. (13) MWB MWV
ekken swV.
ê-kon stM.
ê-kone swF. (4) MWB MWV
ê-konvrouwe swF. MWB
ekub Subst. (2) MWB MWV
ël Adj. MWB MWV
elas Interj. (3) MWB MWV
elbe stF. (2) MWB MWV
elbe swM. MWV
Elbe (4) MWV
Elbe-gast stM. MWV
elbinne swF. MWV
elbisch Adj. (2) MWB MWV
elbiʒ stM. (8) MWV
elbiz stM.
ëlch stM. (3) MWB MWV
elder-gëlt stN. MWB MWV
eldrize Subst. MWB
eleborus (1)
ele-brant stM. MWV
electron (1)
electrum (2)
electuarje Subst. MWV
elefant stM. MWV
elefantiasis F. (1) MWB
elefantisch Adj.
elefantiszan stM.
ê-leich stM. (1) MWB MWV
elelende stN.
elemënt stN. (120) MWB MWV
elemëntisch Adj. (3) MWB MWV
elen N MWB
elen stswF.
elencliche Adv.
elent stN. (1) MWB MWV
eleotropia Subst.
ê-lêrære stM. (1) MWB MWV
elfantîn Adj. MWV
elfenbein stN. MWV
elfenbeinîn Adj.
elfentier stN. MWV
elfte Num.
elhorn Subst. MWV
ê-lich Adj. (60) MWB MWV
êlichdinc stN.
ê-lîche swM. MWV
êlîche Adv. MWV
ê-lîcheit stF. (7) MWB MWV |
