e – ëben-erbe
ëben-erbe – ëben-holt
ëben-hûs – ëbensëlpgegenwertec
ëbensëlpgelîche – ëben-wint
ëben-wîse – echisch
ëben-wîse Adj.
ëben-wîʒ Adj.
ëben-wiʒʒene stF.
ëben-ziere Adj.
eber Adv.
ëber stM.
ëber-borste swF.
ëber-boum stM.
ëber-drische stF.
ëbereiʒe F.
ëberîn Adj.
ëberlîn stN.
ëberrûte F.
ëber-spëc stM.
ëber-spieʒ stM.
ëber-spieʒelîn stN.
ëber-swîn stN.
ëbervleisch n
eberweide stF.
ëber-wurz stF.
ëberzand stM.
ê-beschriben Adj.
eb-gründe stN.
ebiʒ stM.
eblich Adv.
ê-blœʒe swF.
ebor stMN.
ê-brëchære stM.
ê-brëchærinne stF.
ê-brëchen stN.
ê-brëchen stV.
ê-brëchic Adj.
ê-brëchunge stF.
êbrêisch Adj.
êbrêisch Adv.
êbrêisch Subst.
ebreze F.
ê-brief stM.
ê-bringer stM.
Ebron
ê-bruch stM.
êbruch-vater stM.
ê-buoch stN..
eccentricus Subst.
ecclesiastes
ecclesie F.
ech swM.
echeding stN.
echinus
echisch Adj.
echîtes – edelhaft
edelhaftec – effeln
effen – eges-lîcheit
egesôt – eht
eht – eichhalde
eichholz-phenninc – eier-ville
eigelich – eigensgewer
eigen-sinnec – einec-heit
einec-lich – ein-hëllîchen
ein-hëllunge – ein-muote
ein-muoten – ein-smeckec
ein-span – ein-valten
ein-valtende – eisch
eisch– – eiterîn
eiterinne – ê-karl
ekates – ê-lîcheit
ê-lîchen – ellent-rîche
ellen-tuom – embde-wise
ember – en-alle-zît
en-al-mitten – en-bobene
enbor– – ende
ende – en-drengen
en-driu – en-gëben
en-gegen – Engel-lant2
en-gellen – en-gerwen
enges-lich – en-keinest
enkel – en-lîbe
en-meilen – en-phliehunge
enphlieʒen – en-spuon
enst– – ent-esten
ente-vuoʒ – ent-hêren
ent-hërzen – ent-lesten
entletzen – ent-muoten
ent-nacten – ent-rigeln
ent-rîhen – ent-scharn
entschedigunge – ent-schuopen
ent-schüten – ent-slieʒen
ent-slieʒen – ent-stieben
entstiften – ent-vëlhigen
ent-vëlhnisse – entvüerære
ent-vüeren – en-twër
en-twërch – ent-worden-heit
ent-worden-lich – en-wider-strît
enwider strîten – en-zwein
enzwei rîzen – epizikel
eppe – er-barm-hërze
er-barm-hërze – erbe-gërste
erbe-geseʒʒen – er-bëllen
er-bellen1 – erbe-schulde
erbe-sëʒʒe – erbe-zinsen
erbe-zins-gëlt – er-bogen
er-bolge – ërde–
ërdec – er-droʒʒenlich
er-drücken – êren-grüeʒec
êren-haft – êre-veige
erf– – er-gëtzen
er-getzen-lich – er-gremen
ergremt – er-hecken
er-hegen – er-innern
er-innerunge – er-kerren
er-kërren – er-kôsen
er-kosten – er-langen
er-læren – er-liegen
erliezen – er-lüchen
er-lûcht – er-mëʒʒen
er-mëʒʒunge – er-nern
er-nësen – êrre
er-rëchen – er-saz
er-schallen – er-schrüdelen
er-schüllen – er-slieʒen
er-slinden – er-stæten
er-statunge – er-striffeln
er-strîten – er-tasten
ërt-bærec – ërt-lîm
ërt-mëʒʒer – ërt-stam
ërt-stift – er-veilen
er-veiʒten – er-vrâgen
er-vreischen – er-waschen
er-waschunge – er-wërp
erweschen – ërz-brenner
ërze – ërz-knappe
ërz-macher – eschtürlîn
esculus – esel-wëc
esel-wurz – ê-stunt
ê stunt – etzen
etzunge – êwen
ê-wërc – eʒesch
ê-zît – ëʒʒunge
|
ëben-wîse Adj. MWB MWV
ëben-wîʒ Adj. MWV
ëben-wiʒʒene stF. (1) MWB MWV
ëben-ziere Adj. (1) MWB MWV
eber Adv. (1) MWV
ëber stM. (47) MWB MWV
ëber-borste swF. MWB MWV
ëber-boum stM. MWV
ëber-drische stF. MWB MWV
ëbereiʒe F. MWV
ëberîn Adj. (1) MWB MWV
ëberlîn stN. MWV
ëberrûte F.
ëber-spëc stM. (1)
ëber-spieʒ stM. MWB MWV
ëber-spieʒelîn stN. MWB MWV
ëber-swîn stN. (6) MWB MWV
ëbervleisch n
eberweide stF.
ëber-wurz stF. MWB MWV
ëberzand stM. MWB
ê-beschriben Adj. MWB
eb-gründe stN. MWV
ebiʒ stM. MWV
eblich Adv.
ê-blœʒe swF. MWV
ebor stMN. (2) MWB MWV
ê-brëchære stM. (10) MWB MWV
ê-brëchærinne stF. (6) MWB MWV
ê-brëchen stN. MWV
ê-brëchen stV. (17) MWB MWV
ê-brëchic Adj. (1) MWB MWV
ê-brëchunge stF. MWB MWV
êbrêisch Adj. (10) MWB MWV
êbrêisch Adv. (2) MWV
êbrêisch Subst. (3) MWB
ebreze F. (7) MWB
ê-brief stM. MWV
ê-bringer stM. MWV
Ebron (2)
ê-bruch stM. (2) MWB MWV
êbruch-vater stM. MWV
ê-buoch stN..
eccentricus Subst. (1)
ecclesiastes (2)
ecclesie F. (9) MWB MWV
ech swM. (4) MWB MWV
echeding stN.
echinus (1)
echisch Adj. MWB |
