m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mal-zan stM.
malz-apfel stM.
malz-brôt stN.
malz-darre swF.
malzen stN.
malzen swV.
malzen-hûs stN.
malzer stM.
malz-hûs stN.
mâl-zît stN.
malz-kaste swM.
malz-kneht stM.
malz-machære stM.
malz-mël stN.
malz-müle stF.
malz-pûrer ?
malz-tenne swM.
Mambre
mamme F.
mammende Adj.
mammendic Adj.
mammendic-heit stF.
man an_m
man prn
man stF.
man stF.
Manachei Subst.
manære stM.
manærinne stF.
man-bære Adj.
man-bæric Adj.
man-bær-keit stF.
man-bëte stF.
mân-bruch stM.
mân-buoch stN.
manc Adj.
manc prp
manc stM.
manc1 stM.
manc2 stM.
mancher-sît Adv.
manda-liet stN.
mandâte stFN.
mandâten swV.
mandât-ëʒʒen stN.
mânde swM.
mandel stfm
mandel stM.
mandel-blat stN.
mandel-blüete stF.
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
mal-zan stM. MWV
malz-apfel stM. MWV
malz-brôt stN. MWV
malz-darre swF. MWV
malzen stN. MWV
malzen swV. MWV
malzen-hûs stN. MWV
malzer stM.
malz-hûs stN.
mâl-zît stN. MWV
malz-kaste swM. MWV
malz-kneht stM.
malz-machære stM.
malz-mël stN. MWV
malz-müle stF. MWV
malz-pûrer ?
malz-tenne swM. MWV
Mambre (1)
mamme F. (5) MWV
mammende Adj. (2) MWV
mammendic Adj.
mammendic-heit stF. MWV
man an_m (4501) MWV
man prn (2684) MWV
man stF. (14) MWV
man stF.
Manachei Subst.
manære stM. (2) MWV
manærinne stF. (1) MWV
man-bære Adj. (3) MWV
man-bæric Adj.
man-bær-keit stF. MWV
man-bëte stF. MWV
mân-bruch stM. MWV
mân-buoch stN. MWV
manc Adj. MWV
manc prp (2)
manc stM.
manc1 stM. MWV
manc2 stM. MWV
mancher-sît Adv. (2) MWV
manda-liet stN. MWV
mandâte stFN. (3) MWV
mandâten swV. (1) MWV
mandât-ëʒʒen stN. MWV
mânde swM. (85) MWV
mandel stfm (21) MWV
mandel stM.
mandel-blat stN. (1) MWV
mandel-blüete stF. (2) MWV |
