m – mage
mâge – mage-zoge
mage-zoge – Mainz
mæjen – mal-gast
mal-gëlt – malz–
mal-zan – mandel-blüete
mandel-bône – manger
mangerîe – maniger-hande
maniger-hande – mannes-geziugelîn
mannes-guot – man-slahtunge
man-slahunge – man-zît
man-zîtic – marc-vade
marc-vuoter – mær-haft
marien-rôse – markîs
marktes-rëht – martelîen
martel-pîn – marwen-lit
marzel – mateblez
mate-meier – maʒalter-blat
maʒalter-boum – mechele
mecheler – megerunge
megetlach – meien-schîn
meien-site – Meilanz
meil-banc – meinel
meinen – meir
mei-rëht – meister-lôn
meister-lôs – meiʒel-wunde
meiʒen – melissen-waʒʒer
Melk – memmendic-heit
memorialis – menkelen
menkel-hûs – menschen-rucke
menschen-schîn – mêr
menschen-schîn stM.
menschen-sêle stF.
menschen-sin stM.
menschen-sippe stF.
menschen-spîse stF.
menschen-stam stM.
menschen-sun stM.
menschen-tât stF.
menschen-tier stN.
menschen-tœtære stM.
menschen-vleisch stN.
menschen-vrâʒ stM.
menschen-vuoʒ stM.
menschen-wîs Adv.
menschen-wîse stF.
menschen-zan stM.
menschen-zunge stF.
mensch-heit stF.
menschieren swV.
menschiuwer stN.
mensch-künne stN.
mensch-lich Adj.
mensch-lîche stF.
mensch-lîche Adv.
mensch-lîcheit stF.
mensch-tœtære stM.
menschunge stF.
mensch-wërdunge stF.
mense-kalp stN.
menserîe stF.
mensierblâ stM.
menstruum
mensûr stF.
ment stF.
men-tac1 stM.
men-tac2 stM.
mentag-acker stM.
men-tager stM.
mentag-guot stN.
mentag-meister stN.
mentelchîn stN.
menva F.
men-wëc stM.
menzer-holz? stN.
mer stN.
mêr Adj.
mêr k
mêr n
mer Pron.
mêr Adv.
meral – Meridien-lant
merîdiês – mer-muschel
mërn – mer-swërt
mer-swîn – mërze-man
mërzen – messîn
Messîn – metten
metten (?) – mëʒlîn
mëʒ-lîne – michelen
michel-geræte – miet-man
miet-nëmer – mîle2
mîlen – min
mîn – minne-bürnende
minne-büschel – minne-lîche
minne-lîcheit – minnen-schar
minnen-schilt – minne-sælec-heit
minne-sam – minne-trit
minne-trût – minniclîche
minnic-lîcheit – mirtel-ber
mirtel-boum – misse
misse-ahten – misse-gihtic
misse-gloube – misse-kleit
misse-komen – misse-schiht
misse-schrîben – misse-varwe
misse-vellic – mist-grape
mist-gruobe – mite-gân
mite gân – mite-hëllende
mite-hëller – mite-redec
mite-reden – mite teilen
miteteil-haftic – mite-würkærinne
miteʒ – mittel-lich
mittel-lôs – mitten-künne
mitten-tac – miuselîn
miuse-loch – molken-slûch
molken-topf – môraʒ
mörche – morgen-këller
morgen-kluc – môrlîn
môr-liute – mort-gelîche
mort-gërnde – mort-slac
mort-slange – mûche
mûcheime – müeterîn
müeter-lich – mûl-affe
mül-ahe – mül-korn
mûl-korp – multer
multer – munder
munder – munt-bor
muntbor-rëht – münz-kamerære
münz-laube – muote
muotec – muot-gelust
muot-gelüste – muoʒen
muoʒ-ganc – murilegus
mûrîn – murzelinc
murzeln – mûs-lîchen
mûs-ôre – mutzen2
mutzen-gras – myrre
|
menschen-schîn stM. MWV
menschen-sêle stF. (2) MWV
menschen-sin stM. (2) MWV
menschen-sippe stF. MWV
menschen-spîse stF. MWV
menschen-stam stM. MWV
menschen-sun stM. (5) MWV
menschen-tât stF. (1) MWV
menschen-tier stN. MWV
menschen-tœtære stM.
menschen-vleisch stN. (4) MWV
menschen-vrâʒ stM. MWV
menschen-vuoʒ stM. MWV
menschen-wîs Adv. (2) MWV
menschen-wîse stF. (2) MWV
menschen-zan stM. (2) MWV
menschen-zunge stF. (1)
mensch-heit stF. (212) MWV
menschieren swV. MWV
menschiuwer stN. (1) MWV
mensch-künne stN. (1)
mensch-lich Adj. (283) MWV
mensch-lîche stF. (1) MWV
mensch-lîche Adv. (10) MWV
mensch-lîcheit stF. MWV
mensch-tœtære stM. (2) MWV
menschunge stF. MWV
mensch-wërdunge stF. MWV
mense-kalp stN.
menserîe stF. MWV
mensierblâ stM.
menstruum (20)
mensûr stF. (2) MWV
ment stF.
men-tac1 stM. MWV
men-tac2 stM.
mentag-acker stM. MWV
men-tager stM. MWV
mentag-guot stN. MWV
mentag-meister stN. MWV
mentelchîn stN. MWV
menva F.
men-wëc stM. MWV
menzer-holz? stN. MWV
mer stN. (403) MWV
mêr Adj. (2570) MWV
mêr k (17) MWV
mêr n MWV
mer Pron. MWV
mêr Adv. MWV |
